Operasjon Redd fuglejakka!

Fuglejakka har ligget i strikkekurven i tre år.
Det er en litt dårlig strategi når man har et barn i vekst, for da vokser barnet ifra jakka før den i det hele tatt er ferdig, og da forsvinner pågangsmot, motivasjon og alt som skal til for at strikkejakker skal bli et fullført plagg.

Nå har jeg heldigvis vært så smart at jeg er eldst i søskenflokken, og brødrene mine har fylt på med nevøer og nieser, så om noe blir for seint ferdig til mine barn, så kan jeg overraske yngre slektninger med strikkeplagg. Så får vi se om det er en gledelig overraskelse, eller ei.

Strikkejakka har egentlig ikke hatt en lykkelig oppvekst. Først gikk jeg tom for garn (det gjør jeg ofte, uten å lære noe av det), og da var Pickles utsolgt for hvitt Pickles Pure wool. Da havnet strikkejakka langt bak i kurven.

Så var jeg litt i tvil om fuglene på forsiden skulle ha mer fyll rundt seg for å unngå lange trådsprang, og puttet inn hjerter i mønsterett, med plan om å brodere på flere hjerter til slutt på de som manglet hjerter. Men tanken på å sy maskesting pent, dyttet jakka på nytt ned i kurven.

Og da jeg etter tre år, eh, ja, det ble såpass lenge jakka fikk ligge og tenke seg om, så var jeg usikker på hvordan jeg skulle felle ved skuldrene for å få fuglene til å møte opp med raglanfellinga.




Lettere overgitt hoderisting fra datteren her over halsåpningen, som ikke akkurat er halsåpning, men halsåpning- og store deler av skulderen- åpning. Altså, jeg kan jo strikke et skjerf og dandere pent over, men det er jo en fordel at jakka ikke er for kort i skulderpartiet.

Og den er for liten. Joda, den skvises på, men den er tydelig for liten.

Sukk.

Sånn på plussiden:
Den er utrolig fin! Og varm! Og tofarget strikk varmer jo, selv om den veier 210 gram, altså en lettvekter av en jakke. Og til å være egenkomponert, så er den nesten helt som jeg vil ha den. Nesten. Sånn bortsett fra detaljer som halsåpningen og størrelsen.




Og er det ikke litt befriende at storstrikkere ikke alltid får ting til?

Men jeg er blitt litt besatt av at fuglejakka ikke får lov til å gå inn i historien som håpløs.

Altså møtte jeg på syklubb med jakka under armen for å høre hva jeg kunne gjøre når jeg har iverksatt Operasjon Redd Fuglejakka.

Fakkeltog og underskriftskampanje utgår i redningsoperasjonen.

Men gode forslag kom inn.

Siden den er strikket rundt og klippet opp, så er det vanskelig å rekke opp halsvrangborden og strikker videre på mønsteret, siden det nok blir forskjell i strikkefasthet og det er litt drit å plukke opp masker videre. Men jeg kan strikke ny halsvrangbord, forlenge den og strikke den så lang at det blir en halskrage som kan brettes utover skuldre. Kan bli kult.

Den kan også miste vrangborden i halsen, forsøke strikke videre på mønsteret frem og tilbake til skulderene er felt, og så få ny vrangbord.

Eller den kan bli sitteunderlag. Neida.



To be continued, altså!

Men den skal komme i havn. Strikkekurven nekter å ta den tilbake igjen, den må ut og fly. Den skal bli ferdig.

Wish me luck!