5. desember 2016

Og høyt i toppen en stjerne






En bra ting som skjedde i november; briochelua mi ble ferdig. Og den er supermyk siden den er strikket av Malabrigo lace i en mørketidsfarget blå, og vintergrå Isager alpaca. Passe varm, og med masse luft fanget i lua, så den er god på vinterdager.  Jeg kan godt gå med høyt hevet hode med denne, jeg har fått til mitt første møte med patentstrikk, og kom ut på andre siden med en ny teknikk under armen.







Mulig jeg har strikket favorittlua? Ny teknikk som skulle inn i fingrene, gjorde at det tok litt mer tid enn jeg pleier å bruke på strikketøy, men det gjør ikke noe. Og det fine med tofarget patent; lua er da vendbar, med grå dominerende striper i stedet for de blå. Nyttig om jeg skulle få bruk for å skifte signalement i all hast.


Og så er det fint å strikke en ny lue, og samtidig glede seg over at garnet er en fin gave, og teknikken er lært av hyggelig strikkevenninne Emmy. Å treffes og dele kunnskap er ikke å kimse av. Selv rutinerte strikkere (rekker opp hånda) synes det er moro å snuse på nye teknikker. Vi kan jo riskikere å lære noe nytt.


Strikkefakta:
mønsteret er fra Finstrikket fra Helga Isager, men jeg har fulgt brioche/patentstrikk-beskrivelsen jeg lærte av Emmy som Stephen West bruker; tofarget patentstrikk der du strikker annenhver maske med kast, og ikke stikker pinnen ned i forrige omgang. Men maskeantallet og fellingen er likt.


bildefakta: takk til kollega Grete som tok seg tid til å ta bilder i lunsjen i dag.

4. desember 2016

Trekning av bladet Garn



Takk for så mange gode kommentarer, og gode innspill på hva man har lyst til å lese om! Jeg tror vi er mange som har gledet oss til et strikkenerdeblad. Jommen gir det litt blogginspirasjon og, etter snart ti år er det greit å få litt input på temaer... 


Rett på sak; gratulerer til ztima som vant abbonement på blad 1-3 av Bladet garn. Hurra! 

Ta kontakt med meg på mail meretemonster@gmail.com så vi får avtalt levering av gave. 

30. november 2016

Bladet Garn


I sommer fortalte Solveig og Unni at de hadde planer om å lage et blad om strikking, et strikkeblad på norsk, fylt av nye, norske designere, garn og reportasjer om alt som har med garn å gjøre. Og det har jeg savnet, det er langt mellom de norske strikkebladene! Jeg har vært misunnelig på Sverige der de har hatt Avmaskat, et svensk strikkeblad med ny designere.  De lanserte en kickstarterkampanje, altså en innsamling der grasrota kan backe gode prosjekter, og fikk finansiering nok til å kunne realisere strikkebladplanene.

Og for et flott magasin det har blitt! Jeg er en av dem som ble med gav en liten slant for at det skulle bli noe, og er jommen ikke skuffet. Flotte bilder som Solveig har tatt, mønstre fra flere av designerne jeg følger med på for tiden (feks @Strikkelisa og Lene Tøsti), interjvu, bokomtaler av en vaskeekte bibliotekar, artikler om strikkerelatert og garnrelaterte saker, og selv reklamen i bladet er relevant. Ahh! 



Gratulerer til Solveig og Unni for et flott og relevant blad! Det beste er at dette er nummer 1, det betyr at det kommer flere utgaver. Og jeg får gleden av å gi et gratis abbonement på de tre første utgavene til en av dere lesere av bloggen. Hurra!

Gi lyd i kommentarfeltet her på bloggen (det blir mest oversiktlig for min del når jeg skal trekke), og istedet for PIP som jeg ber om de andre gangene, så vil jeg gjerne vite hva du har lyst til å lese om i et strikkeblad, hva fenger deg? Du må legge igjen noe form for kontaktinfo, feks instagramnavn, ravlerynavn, bloggnavn, eller mailadresse eller ett eller annet så jeg kan si fra hvem som vant.

Jeg trekker en vinner på søndag 4.desember om kvelden, så du har sjanse frem til det.

27. november 2016

Bestefar i ung alder




































En dag blir han her bestefar. I mellomtiden har han nå jakka klar, en klassisk sjalskragejakke med V-hals og lomme, og strengt tatt burde jeg sy på albuelapper, som en riktig bestefarjakke skal ha.

En svimlende tanke, når han er bestefar, så er jeg oldemor. Hatten han bruker er fra hans oldefar, min bestefar var en mann med hatt, og jeg tror han hadde synes det var fint at det eldste oldebarnet bruker hattene hans, og har de samme brune øynene som han selv.






































Det er ikke en udelt glede når jeg er ferdig med et strikkeplagg, for det innebærer at plagget skal fotograferes utendørs, og det å kaste vinterjakka og ta bilder i kulda, det fordrer en lynrask fotograf og et samarbeidende barn. Flaks vi kunne krysse av på to av to der.

Han valgte ikke mønsteret til jakka selv, men jeg pleier å være lydhør om de kommer med ønsker om strikkeplagg. Stort sett er kriteriet at det skal være et ikkekløende, tynt ullplagg, og jakka som er strikket i sportsgarntykkelse (100 meter/50 gram) er i grenseland på hva han foretrekker, men som kan være fint å ha i skapet til kaldere dager. Vinteren kommer. Noe fordeler er det å være strikkende tyrann, en får ennå velge hva jeg skal strikke. Så står han fritt i å velge hva han vil bruke.






































En kjekk ung mann i kanelbrun jakke, med ørlite dekor av en sikksakkbord i vrange masker.
Mønsteret er fra Sandneshefte 1409 Smart til barn,  og jeg har valgt å strikke jakka i Filcolanas Peruvian Highland wool  jeg kjøper hos 123knit, for den har altså den nydeligste brunfargen.
Kanelfarget, ørlite melert. Mmmm!

Denne jakka begynte jeg på da jeg dro på Oslo Strikkefestival for å ha noe enkelt og sosial strikk, det går liksom ikke feil å strikke ensfarget og bare frem og tilbake. Johanne fra Podcasten Nördic knitting spurte om å få filme da jeg strikket, og la idag ut en video på instagram der jeg har akkurat startet på strikketøyet. Den forklarer forsåvidt hvordan jeg rekker å strikke så mye, jeg er utålmodig og strikker kjapt. Takk for filming, Johanne!

God adventstid, folkens. Jeg pleier på denne tiden få en ubendig lyst til å strikke alle julegaver, og på samme tid få tidsregnestykket på hvor mye tid det vil ta, ikke til å gå opp. Muligens om jeg flytter til Venus, der et døgn tilsvarer 117 jorddøgn, men det innebærer endel logistikkutfordringer.




24. november 2016

Nytt vennskap




Jeg og patentstrikk har ikke vært venner.

Vi har sittet på hver sin side av gjerdet, og jeg ville gjerne strekke ut en hånd og teste moroa, men der har det vært full blokade fra beskrivelsene jeg har lest, og null forståelse.Patentstrikk er lei av å bli kalt vanskelig, og jeg har vært lei av å ikke få det til. Jeg har da et rykte som Strikker å pleie.

Youtube er løsningen på så mangt, men det slår ikke å bli invitert til Emmy og få middag og en forklaring på at tofarget patentstrikk vil være vennen min allikevel. Og at det er flere måter å strikke tofarget patentstrikk på, den tungvinte måten med å stikke pinnen inni omgangen under, eller den supre måten med kastene som legges som et vennlig sjal over skuldrene på den løse masken du tar av, og at det var system i galskapen. Ahhh! Da løsnet det.

Og da åpner en ny verden med patentstrikk eller brioche som det kalles på engelsk. Jeg skal kaste meg ut på sjalene til Stephen West og sprette avgårde på elastiske, spretne briochemasker. Og så fryde meg over at det blir kult på baksiden og.

Mmm. Sprett, sprett, sprett.





Så nå er jeg i full gang med lue i tofarget patent fra Finstrikket, boka til Helga Isager.  Den vakre blå er Malabrigo lace (lagt dobbelt, for den er så tynn) og Isager Alpaca spiller andrestemmen i grått.
Malabrigo lace var en gave fra strikkevenn Ellen (takk!) , og nå får den vakre blå slippe ut i lyset. Den kommer til å lyse blått og vakkert i mørketida. Det trengs i november.

Takk til kollega Grete med makrolinse for bildene. Fine!




15. november 2016

Færøysk strikkebok - en bokomtale



Jeg fikk en bok i postkassa fra Press forlag som har gitt ut boka Færøysk strikkebok. Om jeg kunne tenke meg å fortelle hva jeg synes om den?

Jo, bøker som faller innafor det jeg tror andre liker å lese om på strikkebloggen her, kan jeg godt skrive om. Jeg er fan av strikkebøker, og synes det er fint å orientere seg i markedet. Strikkebokomtaler er fine, selv om jeg har fått boka.

Så hva synes jeg om den?

Jepp, den er fin! Råfine bilder der strikkeplaggene er presentert i færøysk natur, og du kan kjenne sjølufta. Og alle har imponerende hår. Etter bildene i boka, har de det værhardt, ikke så ulikt vår kystkultur. Færøyene er ikke så lagt unna Norden, og mønsterborder har helt tydelig blitt med båtene frem og tilbake over fjorden. Det er en tydelig nordisk feel over dette. Liker du flerfargestrikk og plagg inspirert av tradisjonsstrikk, så er dette en fin bok.

Jeg liker at boka har litt historisk forankring med et kapittel om strikking på Færøyene, og om skredderen Hans Debes som tok tak i å samle inn færøyske strikkemønster når strikkinga hadde en bølgedal på trettitallet. Litt som det Annichen Sibbern Bøhn gjorde i Norge. Litt strikkenerding er fint for oss historieinteresserte.

Det er også et pluss at designene i boka er inspirert av denne færøyske strikkesamlinga, og at de er justert til å fungere nå. Designeren Svanhild Strøm og moren Marjun Biskopstø står bak designene i boka. De bruker garn fra Sandnesgarn, altså er det garn vi nordmenn kjenner godt, så det er lett å få tak i garnet som er brukt i modellene, og evt lett å finne alternativer til garn en kjenner.  


Favorittene mine fra boka er feks denne flotte herregenseren, som jeg gjerne skulle strikket til sønnen. Jeg liker sånne smale border i gensere, og det er behagelig korte trådsprang. 


Bæreponcho! Smelt!  Bare det er grunn til å bla i boka! Det er sjeldent jeg finner bæreklær i strikkeoppskrifter, og som gammel bæremamma (ikke så aktuelt å bære sju- eller tiåringen på magen lenger, gitt) så er jeg svak for strikkeplagg som kan brukes når du bruker ymse bæreanordninger. Og den var jo superfin. (Selv om jeg selv ville droppet mønsterbordene, for det blir himla varmt allikevel).  Og matchende lue. Sa jeg smelt? 




Og tøfler! Eller skóleistar som er nesten samme ordet som skolæster. Læster/lester brukes om sokker i dialekter iallefall nordpå. 


Mye forskjellig, altså. Fra jakker, gensere, luer, tøfler,  men ikke noe votter, pussig nok. 

Og hva er negativt med boka?  
-Jeg syne diagrammene er fine, og maskene er tegnet som masker, så du ser veldig raskt hvordan det skal se ut. Pluss i boka for navnet på mønsteret der de vet det. Mulig det er førtiårskrisa som snakker, men når diagrammene er i mørke farger som den nederst til høyre, så skal du ha godt syn eller innrede med lyskaster i strikkekroken.Jeg foretrekker diagrammer med tegn istedet for farger, for jeg synes fargene låser deg litt til å bruke originalfargene. Men det er en smakssak. 


13. november 2016

Dagens fargeanbefaling



Jeg strikker jakke til sønnen i verdens fineste brunfarge, kanelfarget brun i Filcolanas Peruvian Highland wool som jeg kjøper hos 123knit.dk.  En arbeidshest av et garn, ren ull som barnet ikke synes klør. 

Nyanser har mye å si i strikkeplagg. Jeg leter ofte etter den spesielle nyansen jeg har tenkt meg, for det er forskjell på rustrød, dyprød, lyserød, tomatrød, signalrød, bonderød. Eller nøttebrun, sjokoladebrun, mørkebrun, lysebrun og kamel? 

Har du noen farger du leter etter? Jeg leyer etter den perfekte grønn, en mellomting mellom klar gressgrønn og flaskegrønn. Eller klar rød med litt mørkt i, dyprød. Eller gyllengul på grensen til oransje. 

Og har du funnet dem i garn? Grønnfargen har jeg funnet i Rauma lammeull, rødfargen i Kauni og gulfargen i Pickles Pure wool. Og nå har jeg funnet brun. 

10. november 2016

Hoppet i stolen


Det øyeblikket du kikker ned på vottene du sitter og strikker på, og ZZ Top, bandet med de lange, lange skjeggene, kikker tilbake på deg, da er det lov å hoppe litt i stolen. 

(hentet fra ZZ Tops hjemmeside

Ligner litt? Eller hva? 

Vottene er julenisser fra Jorids mysteriestrikk (gratismønster som slippes i flere biter nå fremover, Jorid har facebookgruppe der det deles), og enn så lenge har jeg bare kommet til nissene, eller var det rockere med solbriller? 

Vi i Vottelaget kjører også mysteriestrikk i adventstida, så om det frister, så dukker det opp en samstrikk i facebookgruppa om ikke så lenge. Du rekker til og med å bli ferdig til jul og gi dem bort i gave, om det skulle være noen som trenger votter til jul. (Alle trenger da votter til jul.) 

8. november 2016

Liten fuggel

IMG_6784

Liten, hvit fugl observert innendørs.

Til nå har den ikke åpnet nebbet, så det er usikkert om hvilken art det er, men ullen og god er den.
Fargen hinter om fredsdue, hvit italiener eller vinterkledd rype. Jeg synes den kan fortsette å være hvit, men datteren har dratt frem paljettbånd og vil gjerne forskjønne naturen. Alt blir bedre med paljetter.



IMG_6782

Lange øyevipper har den og! Så lange at jeg mistenker øyevippeextensions.


IMG_6779

Det ble en liten fugl etter å ha lånt Arne & Carlos sin nyeste bok på biblioteket; Fugler, fargerike og fantasifulle. Boka er utrolig søt, særlig fugleversjonene av forfatterne på forsiden med briller og hår er i aaaaawww-nivået av søtt.

Så kan en lure på hvor nyttig det er å strikke fugler, men må alt være nyttig? Må selskapssko være i goretex?

Boka har en grunnmodell med fugl som jeg har fulgt, og så lassevis med variasjoner. Deilige stemningsbilder og innblikk i skaperprosessen, jeg tror de må ha kost seg glugg når de laget boka og strikket fugler. Tekstene er også fine, med fugleobservasjoner og litt hverdagsliv fra forfatterne.

Muligens ikke en bok du strikker alle mønsterne i, men jeg har jommen lyst på en fugleflokk med lue og skjerf, kanskje til julekransen på døra?

Min fuglekrabat er laget av 7 gram finull og en trådstump med svart. Inni er den stappet med trådender og ullflor.

6. november 2016

Oslo Strikkefestival

Untitled

Oslo Strikkefestival - jeg er superimponert!

Tettpakket program der det var så mye som skjedde at det ikke gikk an å få med seg alt; med workshops, livepodcaster, strikk og lytt, markedsplass som bugnet av fristelser, strikkekjendiser, treff med folk man har møtt på nett, tid til å strikke og prate, og kaffe og noe å bite i.

Det kunne godt vart en ukes tid, for min del!

Tusen takk til arrangørene av strikkefestivalen. Jeg er imponert. Virkelig!

Det å stille i vepsejakka gjorde meg iallefall synlig som blogger, og folkens; tusen takk for alle som sa hei og klappet på vepsejakka. Det er en selvtillitsboost for en skarve strikkeblogger at så mange setter pris på det jeg strikker og skriver om.

Og så mye hyggelige strikkere! Jeg fikk vært fangirl og snakket med Johanne fra Nördic Knitting, endelig truffet Signe og Karen Lykkefanten, og nesten hele Vottelauget, snakket med PomPom Magasine- jentene og Sweaterspotter, hilst på Innestemmen, vært på kurs med Maja fra Majas manufaktur, og truffet så mange hyggelige strikkere, beklager at jeg ikke får med alle.

Tusen takk! Dette var en fin ting å gjøre på trettiniårsdagen sin. Kanskje vi bør flytte det til Oslo Spektrum til neste år? Siden jeg da fyller førti?