19. juli 2014

Sommerens raskeste



Jeg har et sinnrikt system for bukser i skapet. Ytterst ligger buksene i bruk, litt lenger inn ligger buksene jeg håper å kunne bruke igjen, og innerst ligger malebuksene. 

Jeg har ikke tatt i en malerkost på noen år, så hvorfor jeg har flere malebukser må fuglene vite.

 Fuglene kom med en teori om at det var kjipt å kaste bukser jeg har likt, bare for den lille detaljen at de er slitt i stykker, og de hintet og om at å rydde skapet hadde vært et sjakktrekk når man irriterer seg over hylla med bukser som ikke passer eller er ødelagte, som tar opp plassen til de som faktisk er i bruk. 

Så jeg hentet stoffsaksa, og reddet buksa med hull på låret fra malerbukse-som-venter-i-årevis-i-skapet-status, til å bli sommershorts i akkurat passe lengde. Da fikk den flytte fremst igjen, og pustet lettet ut. 


Vips, shorts! 

Og så deilig med noe som blir ferdig med en gang!  

Stoffsaksa var euforisk over å få komme frem i lyset igjen. Den ligger i skapet mitt, og den slipper frem i lyset de få gangene jeg trenger ekspertisehjelp med å dele tøystykker i to. Resten av tiden ligger den stille, langt unna de yngre delene av menneskeheten, som ikke engang får si ordet papir ved siden av den. Ikke løper jeg med den heller. Ikke at jeg løper uten saks heller. 

17. juli 2014

Strikkere kan også få strikkegaver

017

Trenger du tips til fin ullkjole eller tunika?

Vi har fått en superfin en fra moren min, Tankestreg av Bente Geil, og den er veldig fin på med ribbestrikk i bærestykket, og stripestrikk på skjørtet. Og i tynn ull er den veldig anvendelig, jeg heier på tynne ullplagg! De tre jentebarnebarna har fått hver sin Tankestreg i ulike farger, så her har det gått noen kilometer med tynn ulltråd, denne versjonen er i Geilsk tynd uld og Designclub.dks Duo.  Bærestykket er i samme farge som en av stripene i kjolen, og det er eneste endring fra mønsteret.

002

Sommeren i Nord har vært så varm at kjolen ikke har vært i bruk ennå, så jeg grep sjansen til å få tatt bilder av gaven da datteren ville teste nykjolen sin,og lakke neglene. Fashionistaen har funnet neglelakken med glitterstrø på, og da blir det fotoshoot med hendene ut fra ulla. Neglelakk på klær, og særlig ull, er ikke så stas.

010

Denne blir fin å ha til høsten!

Strikkegaver til strikkere er så kjekt å få! Vi vet hvor mye tid og kjærlighet som ligger bak en kjole i uendelig mengde glattstrikk..

15. juli 2014

Jakten på vaskemaskinen

Untitled

Vaskemaskinen vår døde.
Min trofaste AEG Electrolux Lavamat, som behandlet ullplaggene godt, og klarte stappe 7 kg vanlig klesvask om gangen i magen sin. Den trakk sitt siste sukk, og danser nå i öppna landskap eller änglamarken eller på de evige jaktmarker, avhengig hvilken trosretning vaskemaskinen vår tilhørte.

AEGen og jeg hadde aldri de dype samtalene, så ærlig talt vet jeg ikke hva slags siste rituale den ville ha, den fikk en kort seremoni bestående av oss som bar den opp kjellertrappa (med Hr Monstermønster nederst for det tyngste taket, jeg må innrømme å holde så dårlig at det omtrent gikk med en ektemann i dragsuget da vaskemaskinen heller ville ned trappa enn opp, og det er jommen mer stress å bytte ut ektemann enn vaskemaskin), og så leverte vi den til hvitevarekirkegården på baksiden av Elkjøp.

RIP vaskemaskinen.

Men uten vaskemaskin duger helten ikke, evt lukter vondt, så jeg var raskt ute på vaskemaskin-date igjen.
Det jeg var ute etter på datingprofilen var at den elsket ull like mye som meg,  hadde planer om å leve lenge og vel, og ikke så mørkt på å få dyttet 7 kg med skittentøy i gapet. Høy og mørk og turer i skog og mark var utelukket denne gangen. Hvitvasking av store beløp sto heller ikke på lista.

Frierne stod i kø, og jeg søkte råd hos facebookgruppa til Monstermønster, der flertallet heiet på Miele, men som flere påpekte; de fleste nye vaskemaskiner som lages nå, behandler ulla med den respekten den fortjener, og ikke med kniv og gaffel.

Og jeg innrømmer, jeg gikk rett på kroken på reklamen om lang levetid, og snill mot ull. Skulle tro ull var det eneste fiberen vi hadde i tøyet vårt, så besatt som jeg var av ullvaskeprogrammet.
Så nå står det en Miele i kjelleren, og jeg purrer av materiell lykke. Og i følge bildet jeg tok av fronten  har den tekst på svensk-dansk, så kan den også vaske Cowboytøj! Howdy partner!

Dagens faktaboks, tipset av naboen som hjalp oss med å få vaskemaskinen ned i kjelleren (jeg tok ikke sjansen på nytt drapsforsøk på Hr Monstermønster, han kunne begynne å få mistanker), så burde vi klaget på den forrige vaskemaskinen, siden den bare hadde 4 år på baken. Reklamasjonstiden er 5 år, ikke 2 år som jeg trodde. (Og da angret jeg litt på at vi for en gang skyld var kjappe med å kvitte oss med den gamle. Litt vanskelig å klage på en vaskemaskin du har skrotet)

Forbrukerrådet har oppdatert info om utvidet reklamasjonstid på hvitevarer. Kjekt å vite. 

12. juli 2014

Knit like a pirate

 
Forhåndsinnstilte bloggposter om sommeren ruler! Da kan jeg være på stranda, på jobb eller i verdensrommet, mens bloggen fremdeles lever om sommeren. 

Det tar tid å strikke flettegenser i svart.
I varmen. Men siden mannen generøst har sagt at han trolig ikke trenger den ferdig akkurat nå som vi kjører Copacobana-lookalike på landsdelen, så er tidsplanen litt diffus på denne versjonenav Durrow. 

Det finnes drøssevis av forklaringer på hvordan du strikker fletter uten flettepinne, men jeg klamrer meg fast til pinnen som en overlevende etter et båtforlis klamrer seg til tømmerstokken. For det første slipper jeg sitte med hjertet i halsen hver gang masker skal bytte rekkefølge på pinnen, og for det andre; 

Hvem vil bytte bort piratlooken med sverd/pinne mellom tenna? 

Nei? Det var det jeg visste.

Så opptatt av barsk image er jeg, at jeg gikk rett i fella  med reklamen på halspastiller. Piratstrikkeren med vikingpust! 

Forsåvidt tenker jeg mer røtne tenner når jeg tenker på vikingpust, siden folketannrøkta ikke var på disse breddegrader før den siste viking mistet sin siste tann.


Og som en kuriositet når vi er innom pastillhyllene, digresjon til digresjon er fint, gjett hva de solgte på Værnes flyplass før? Etter sikkerhetskontrollen? 

8. juli 2014

Sommersløvt hos CSI

Untitled

Det er sommerstille på kontoret til CSI. Ikke noe drap eller mord eller trafikkforeseelser så langt de kan se.
Kriminalteknikerne kikker sløvt ut i luften, vipper på stolen og prøver å påvirke med tankekraft viserne på veggklokka til å gå fortere, raskere mot arbeidsdagens slutt. Snegler i sirup har høyere fart enn minuttviseren.

Vent, hva med en sommerquiz for å få tiden til å gå? - spør et lyst hode.
Forsamlingen mumler noe om kjedelige greier, men følger etter etterforskingslederen bort til oppslagstavla.

Han peker på et bilde som er teipet opp øverst og spør:

Hvorfor har den mistenkte solfarge på armen, unntatt et stort, hvitt felt i albuegropa?

Hendene skyter i været. -Meg først, meg først! - kommer det ivrig fra første rad. 

Det er såklart en dranker av storkaliber vi ser sporet av her. Her er begersvingingen så stor, at sola ikke treffer innsiden av albuen, siden armen er stadig opptatt med å holde et glass til munnen. Hadde vi sett mer av bildet, ville en portvinsnese og en øltønne vise seg i kanten.

-Nei, skyter en annen inn; det er en kvinne som helt tydelig ønsker å være lik sitt idol Barbie. Hun holder derfor armene låst i konstant nittigraders vinkel, til stor irritasjon for omgivelsene rundt. Det er forøvrig eneste trekk hun deler med Barbie, da manglende underliv og sjiraffhals er lite kompatibelt med normalt utseende.

-Albuegrop heter fossa cubiti på latin, brølte noen fra bakerste rad.

-Slutt å brife, det der kan alle google seg til, bet etterforskningslederen ham av.

-Bah! Hun er ikke så brun at det er særlig fargeforskjell, kniser det muntert, fremdeles fra pøblene på bakerste benk. Dårlig oppgave! 


-Hun har en GucciLacosteChanel-håndveske som kunne brødfø en hel landsby i Nepal (om de spiste vesker), så dyr at hun er livredd for å miste den, så hun har den konstant trukket opp med armene foran brystet, tviholdende i veskehåndtaket. Til nå har gleden over å ha dyr håndveske blitt overskygget av senebetennelsen forårsaket av nittigradersvinkelen på armen og hvite knoker.

-Dere kan bedre enn dette, stønner etterforskningslederen. Hvorfor det hvite feltet på armen? 


-Hun strikker på verandaen.- kommer det igjen fra bakerste rad. Det hvite feltet i albuegropa er der sola ikke kommer til, siden hun sitter med strikketøyet i fanget og strikker i sola. Ikke uvanlig hos ivrige strikkere. 


Riktig svar! - klapper etterforskningslederen. Takk for idag!

2. juli 2014

Agurknytt

Jeg lette etter en herregenser på Garnstudio sine nettsider, og ble sittende å bla bakover i tid og trender. Hvorfor åttitallsestetikken dukker opp igjen en gang i blant er for meg mystisk, trendguru har aldri vært mellomnavnet mitt.

Særlig de eldste oppskriftene er særs bra modellert. Særlig stirrende mann tviholder på sin makker, går igjen som tema. 


Ok, de stirrende øynene er skjult bak solbriller. Men han har et godt tak. 



Han holder fast. Og stirrer. 


Diskret hånd som sniker seg bak egen arm, men klyper fast i genseren hennes. Mulig han synes det er pinlig å posere for strikkemodeller, men han skal iallefall ikke posere alene, for han holder godt fast. 

Genseren er forresten Drops modell 1-3 med underteksten:
Ha det gøy og vær litt vågal!"

Noe de iallefall ikke ser ut til å ha det. 


Og sist men ikke minst, en kjendis! 

Christer Falck hadde en modellkarriere på 90-tallet, (ifølge Wikipedia), og jommen fikk han modelloppdrag for tomannstelt, eh... nittitallsherregensere. 

1. juli 2014

En hverdagslig sak

Noen jakker blir lagt for elsk.(Andre for hat, men det er en annen bloggpost)

020

Den gule hverdagsjakka mi har jeg flyttet så til de grader inn i, at det ikke forundrer meg om posten begynner å sende brev og aviser dit. Egentlig er det en stripete jakke, men den funker finfint i ensfarget og litt fargedypp på ermene og!

Den er akkurat passe,
- akkurat passe varm,
- akkurat passe fargerik,
- akkurat passe til meg.


  057

Jeg har strikket hverdagsjakka to ganger, en i striper og en ensfarget, og begge er ofte i bruk.

Og den er en fin innføring i å strikke jakker som du strikker rundt og klipper opp, noe som ser ut til å være den store strikketrenden for tiden. Klipp i vei! Saks og strikketøy hører sammen.

Hvorfor tipse om ting jeg HAR strikka?

Jo, mønsteret var å finne i Familien i januar 2014, men nå et halvt år etter, så kan du slippe å tråle bibliotek og gamle aviskurver for å finne gamle ukeblader, mønsteret finnes nå til salgs på Ravelry. 

Det var dagens tips, siden det tar litt tid før jeg kan vise frem noe svart genser ennå.


28. juni 2014

Lys må balanseres med mørke

 Hva bruker man midnattsola og lyst hele døgnet til? 

Strikker i svart, såklart! Flettemønster i svart er null problem sommerstid, noe som kan være litt mer krøll om vinteren med tussmørkestrikk. Mannen skal endelig få en ny genser, og ønsket var svart og enkel. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke den, så det passer bra. Mønsteret er litt kronglete skrevet, og egentlig skal man sy sammen raglanen, men det strunter jag i. Vi får se hvordan det blir. 

Maskemarkørene kjører badass for å tilpasse seg alt det svarte. 


Det er ikke lyst alltid her i nordnorge om sommeren, kunne yngste fortelle meg ved middagsbordet. Inni tunneller, for eksempel, der er det mørkt! 

26. juni 2014

Varm noen andre

Untitled


Sommerstid er det ikke alltid like fristende å sitte med store, varme strikketøy i fanget, og kanskje du trenger noe strikketøy på reise som er lett å ta med seg, og tar liten plass?

Hva med å støtte ymse organisasjoner med småstrikk i sommer? Jeg gjetter på at det er flere enn meg som har endel babyull i garnlageret sitt, og som gjerne vil bruke det til noe fint.


Strikk for livet har innsamling av luer, kuvøstil sykehus i Tanzania, og har egen nettside med oppskrifter og adresse som du kan sende det til.

Amandaprosjektet samler inn til nyfødtintensivene i Norge, og har kontaktlister med oversikt over sykehus i nærheten av der du bor, og oversikt over hva de ønsker seg av småstrikk.

Juleflyet til Tallin samler inn varme ullklær til barnehjemsbarn i Tallinn og området rundt, her trengs varme barneklær i alle størrelser, sokker, votter, luer, skjerf, gensere, ullbukser osv. To vrange samler inn til juleflyet, ta kontakt der for mer info. 


Untitled

5 luer er klare for avgang herfra. Mulig de får noen flere med på veien.

19. juni 2014

Sist sett klokka 2046

050

Jeg pakket ut av hyttetursekken til den håpefulle.
-Du, de vottene som jeg lånte deg i går, hvorfor har du bare med deg den ene votten hjem?
-Den ligger da i sekken, den? Bare let litt til?

Votten sporløst borte. Ikke et fnugg av ullvott å finne, ingen tommel som stikker opp av sidelomma.
Jeg tømmer sekken for fjerde gang, vrenger den med innvollene ut, kjører den gjennom røntgenmaskinen.
Niks.

-Votten er ikke her! Slå krisealarm!

Straks lander SeaKinghelikopteret i hagen.
Tett fulgt av SWAT, CSI, NASA, FBI, CSI Miami, NTB og NKOTB.

-Hva er situasjonen? spør etterforskningslederen fra CSI, mens han tygger piggtråd, og stresset blodåre banker i pannen, og en sekretær kommer løpende etter for å ta notater og tørke svetten fra pannen.

-Votten er borte. Yndlingsvotten min. Den med skjærer på.

Det blir helt stille i stua. Selv FBI holder pusten.

-Den som er strikket på pinne 2? -kommer det knapt hørbart fra CIS-mannen.

Jeg nikker, og svelger tungt. Et gisp går gjennom forsamlingen, og FBI deler ut kleenex til han til venstre i SWAT-teamet. Flue i øyet, mumler han grøtete.

CSI Miami tar styringen, og oppsummerer kjapt:
-Vott forsvunnet.
Sist observert 20.46 på hendene til sønn på hyttetur, etter at mor forbarmet seg over kalde hender på hyttetur i øsregn, og lånte bort sine votter til sin sønn.

Dere i NASA burde absolutt gjort noe med været i denne landsdelen, utbryter han skarpt. Votter i JUNI! Jeg har ikke ord!

NASA ser skamfull bort.

-Nåvel, fortsetter CSI Miami. Da tar vi en dør til dør-aksjon og forhører alle som var på hytta i tidsrommet i går til idag. Og så finkjemmer vi gangen her, og går manngard i hele fylket. Votten SKAL tilbake til utgangspunktet!

Helikopteret letter og finkjemmer nærområdet med ullsøkende kamera. Mye sau i området forsinker prosessen.

NKOTB melder seg til dør-til-dør-tjeneste,  og etter kort tid og fire autografer strømmer vitneobservasjonene inn.

-Den savnede er ennå på hytta i villmarka! Få helikopteret hit straks!

Etter nervepirrende minutter returnerer helikopteret med den dyrebare lasten. I sakte film danser jeg og votten mot hverandre, og distriktmusikerne spiller følelsesladet musikk til gjensynscenen. Han ytterst til venstre i SWAT-teamet fomler etter Kleenexen igjen. -Sabla med fluer her, kremter han.



Ok.Ikke helt sånn.

Men det burde vært sånn når den håpefulle dukker opp med en av to votter etter hyttetur, og det attpå til er yndlingsvottene mine. En mail og noen meldinger senere hadde vi sporet opp nok info til at vi visste at den lå på hytta ennå. Og det gjorde den.

Milo-bad har den fått, og så drømmer den søtt om SeaKinghelikopteret og gjensynsgleden.